Tonjes fasteopplevelse

Jeg var litt skeptisk. Eller veldig egentlig. Til å være med på fasteretreat.

Selvfølgelig var jeg det  - jeg var jo en person som var redd for å være sulten.

Jeg likte ikke ubehaget dette medførte. Jeg brukte mat for å dempe stress.

Og her på fasteretreatet kunne jeg ikke gjøre det. Det var hele poenget. 

Dette var ikke noe jeg gledet meg til. 

På retreatet lagde de maten, og ikke jeg. Jeg fikk den servert. Da var det i hvert fall én mindre ting å tenke på. 

Det hjelper å slippe å stå over maten i sulten tilstand og beherske meg. For det var jeg ikke så flink til. 

Jeg husker at jeg kjente høy puls i det jeg kjørte inn på tunet til Opaker gård: Jeg gruet meg.

Det var nysgjerrigheten min som gjorde at jeg ikke stoppet og kjørte hjem igjen. 

Og at jeg ville være med å teste dette opplegget. 

Det må jo være en grunn til at så mange gjør dette? Helt frivillig. Det ville jeg vite mer om. 



Nå i ettertid er jeg ekstremt glad for alt fasting har lært meg:

Hvordan det har lært meg å stå i ubehaget.

Forskjellen på fysisk sult og emosjonell sult.

Ikke reagere impulsivt, men å velge bevisst.

Og ikke minst hvordan dette har overføringsverdi til andre situasjoner i livet.

Stressituasjoner, konflikter, utålmodighet, og ikke minst behovet for rask lindring.

Hvordan det faktisk ikke er så farlig å stå i ubehaget. 


De siste to årene har jeg gjennomført fasting og fasteimiterende diett mange ganger. 

Og jeg har fått det bedre på mange områder nettopp på grunn av alt fasting har gjort med meg. 


Jeg har sluttet å tenke at jeg må "ta meg sammen".

Det som før var å «ta meg sammen», er helt normalt og går på autopilot i dag. De bra valgene kommer naturlig.

Jeg er ikke redd for å være sulten.

Jeg har mindre kaos og stress i kroppen rundt mat; også generelt.

Jeg har en mer stabil relasjon til min egen kropp.

Jeg er mer tålmodig.

Mer robust i møte med det ubehagelige.

Mer tillitsfull til meg selv.

Mindre styrt av impulser.

Jeg er trygg sammen med meg selv. 



Dette handler ikke om autofagi.

Det handler ikke om en vektnedgang.

Det handler om alt det fasting har lært meg.

Og jeg vil fortsette med dette. 


Nå lurer jeg ikke lengre på hvorfor så mange gjør dette.

Igjen.

Og igjen. 



Jeg tar en ny runde når jeg kjenner jeg trenger en påminner.

Og jeg gleder meg.